Ei uke etter operasjon.

Her suser dagene avsted. Jeg kan ikke fatte at det er en uke siden operasjonen allerede.
På denne tiden for en uke siden lå je og på observasjon og brakk meg og brakk meg og brakk meg og brakk meg. Jeg var så svimmel, og jeg lå og gikk inn og ut av søvn hele dagen.
Når kvelden kom var jeg så utslitt av å ligge å høre på de andre på observasjonsposten at jeg fikk tilgang til kofferten for å ta ut ørepropper og noe å ha foran øynene. Når jeg skulle lete i kofferten svimlet det helt for meg, og jeg begynte å brekke meg igjen.
En pleier hjalp meg med å rote rundt i kofferten min, noe så flaut. Den var jo helt bomba. *flau*

Formen  denne uken har vært fra helvete til himmels omtrent.
Mandag: Kun væske intavenøst.
Tirsdag: Ernæringsfysiologen fikk oss til å smake på litt forskjellig. Jeg kastet opp igjen hver gang.
Onsdag: Denne dagen startet myyye bedre. Litt kvalm, men kastet ikke opp noe. Drakk to "måltider" før jeg reiste fra sykehuset og hjem. Sliten.
Torsdag: MYE er energi, å drikke maten var ikke så vanskelig. Værst var det å drikke vann, det var smertefult.
Fredag: Klarte få i meg alt jeg skulle! 1 liter mat, 1 liter væske. Jippi!
Lørdag: Ennå mer energi. Begge kvoter fylt opp, i tillegg spiste jeg 6 jordbær. Det også gikk veldig bra.
Søndag: Konfirmasjon, mengde mat er jeg usikker på. Men jeg klarte spise 1/4 av en mør karbonadekake + eggehakk + litt flatbrød. Helt himmelsK!!
Mandag: Ingen smerter ved vanndrikking!! I tillegg har jeg vært litt mer fysisk aktiv ute i dag og spist ett knekkebrød med eggehakk.

Dette går virkelig over all forventning. Jeg hadde trodd at jeg kom til å måtte bruke ennå mer tid på dette her. Snik veide meg i dag tidlig, da det er ei uke siden op. og i dag veide jeg 95.4kg. DET gjør jo ingenting!!
Håper det vil fortsette å gå såpass greit med nedgangen.

Akkurat nå kjennes dette ut som den beste avgjørelsen jeg kunne tatt for meg, og mine.
Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke har gjort det før. 

Veie fredag

Jepp, regner med at herfra så kommer fredagene til å bli dagen for veiing. Jeg kan jo ikke fortsette som jeg gjorde på pulver, og veie hver dag..
Og dagens vekt viser: 

96.7kg!! Det er jo helt nydelig å se at kg går av. Ennå har jeg ikke orket begynne gå tur/trene, men holder meg i aktivitet med hus og hjem. Foreløpig er det litt smertefult å henge opp klesvasken ute, men hang opp 4 stk i gå lell. Jeg orker rett og slett ikke å bare sitte/ligge og være inaktiv. Selvom jeg merker varmen som er nå, den er nok ikke det idielle jeg kunne hatt. For jeg makter ikke være ute i den, tror jeg rett og slett har for lite væske i kroppen til å takle en sånn megavarme. Men jeg rusler litt ute og beveger meg før jeg går inn igjen, inn til ac'en og sofaen eller scrappekroken. Litt kjedelig å kjenne at jeg får vondt øverst i magen av å sitte å scrappe, ellers kunne jeg virkelig fått unna endel i ukene som kommer.

I dag skal jeg komme meg på butikken og få kjøpt meg stavmikser. Så mye enklere å rengjøre enn smoothiemaker. Men først ett måltid til iallefall.

Jeg skjønner virkelig ikke hvordan jeg skal få til 6 måltider. OG drikke minst 30 min før det. Jeg super og super, og bruker nok fort bort 1 time på ett måltid på 2dl. Men det går vel lettere etterhvert.
Jeg håper også at luftboblene som setter seg mellom magesekken og spiserøret slutter å oppstå etterhvert. Det er sinnsykt smertefult.

Liten operasjonsrapport.

Når jeg møtte opp dagen før operasjonen og fikk snakket med legen face 2 face, snakket med ernæringsfysiologen og i det hele tatt så blei jeg meget beroliget. Jeg senket skuldrene og følte meg meget godt ivaretatt. Det var et knallflott team der oppe.
Dette er ett sted de tar 6 operasjoner hver dag, 2 dager på rad annen hver uke. Så det går unna når de opererer, men desto mer drevne og rutinerte er de. Alle vi som var inne samtidig fikk gode skussmål og det gikk helt perfekt med oss alle.

På operasjonsdagen hadde jeg masse smerter, men nesten enda værre. Jeg var kvalm. Jeg kastet opp, brakk meg, jeg blei svimmel og jeg brakk meg igjen.. Denne dagen spiste vi ingenting, så det var ikke noe å kaste opp. Heldigvis. Men blei jo rimelig sliten i en allerede sliten og sår mage.
Vi var 4 av 6 som lå til observasjon den første natta, mens to stk fikk utdelt rom (som var i nærheten av observasjonsrommet). Heldige de. Jeg blei vekket og vekket av de andre som hostet, harket, snudde seg og i det heletatt. Til slutt fikk jeg hjelp av en pleier til å finne øreproppene mine i kofferten, da gikk det straks litt bedre. Men my esøvn blei det ikke den natta.

Dag 2. I dag var målet å få smakt på mest mulig forskjellige matsorter/drikker som ernæringsfysiologen lagde til oss og satte frem til oss. Ganske vanskelig å skulle spise, når alt vrengte seg og hver minste svelg truet med å komme opp igjen. 4/5 ganger jeg spiste/drakk kom det opp igjen. Spesielt vann, herlighet. Her har jeg for kun få timer siden kunne drikke en liter på styrten. Nå klarer ikke kroppen min å ta imot en minislurk uten å slå seg vrang. Kvalm kvalm kvalm...

Dag 3. Hjemreise dagen.
Jeg og tre andre reiste hjem, to blei over ei natt til. En på hotell og en på vandrehjem.
Dagen i dag startet litt bedre, litt kvalm fra morgen av, men klarte fint å drikke 1 dl biola (i småå smååå slurker) utenat det kom opp igjen. Etter det var det smoothie i smååå smååå slurker. Gikk så fint! Vannet sliter jeg mer med, og har til nå (17:30) fått i meg 3dl, mens jeg burde ha i meg 1 liter!
1 liter mat, 1 liter vann. Men slik jeg forsto det så går tea under dette også, så tenkte lage meg en kopp etterpå. Det hadde vært godt med litt annet enn dette harde vannet også. Kanskje det er lettere å svelge tea?

Formen er iallefall stigende, veldig stigende.
Ista var jeg ute å planetet om noen jorbærplanter. Det tok litt på magen så jeg skal nok være litt forsiktig med å bruke magemusklene. Ergo ingen venninnebesøk med latterkuler med det første.. :p

Utrolig spent på hvordan morgendagen vil bli. Kanskje jeg orker gå meg en tur å komme igang med litt trim allerede? Hadde vært kjekt!

Dagen før Operasjon...

Sommerfugler i magen..

Om en time sitter jeg i bilen sammen med mannen min og kjører mot operasjonsstedet.
Skulle litt ønske jeg slapp hefte han med å skulle kjøre meg, men sånn er det bare. Jeg kan visst ikke kjøre hjem igjen selv, så da får det bli slik. Han henter meg igjen på onsdagen.

Jeg er ekstremt spent på hvordan de neste døgnene vil bli, vil jeg få sove i natt?
Vil operasjonen ta mange timer?
Vil jeg bli skikkelig dårlig og ikke orke snakke eller noe etterpå?

Jeg har med meg lydbøker så det holder, regner ikke med at jeg orker lese så mye.
Du slette mi tid, dette er spennende...

Jeg har litt mindre angst nå for at magen skal sprekke opp og at jeg skal få alvorlige komplikasjoner. Jeg har lest ennå mer på papirene og det står der at det er ved GBP de største og alvorligste kompliksjonene skjer. Dessuten er op.stedet litt føre var når det kommer til tarmslyng, så de hefter fast deler av tarmen.

Time 19:30 i kveld til prat med ernæringsfysiolog og anestisisykepleier.
Operasjon i morgen 09:30.

2 dager til operasjon.

I dag veider jeg 99.3kg.
Deilig å se at det fortsetter nedover selvom jeg spiste endel vanlig mat på 17.mai, men det var en "forsiktig" 17.mai i forhold til tidligere 17.mai'er kostholdsmessig lell.
 Nå er det ikke lenge til jeg har fått hilst på legen som skal operere meg, ernæringsfysiologen og er innkvartert på hotellet for en overnatting før operasjon.

Om 24 timer er jeg på tur oppover. 2,5 times kjøring. Mannen min skal kjøre meg, og ungene skal være hos ett vennepar.

Om 48 timer er jeg i operasjon, eller ferdig.
Operasjonstiden er 09:30 mandag morgen.

Kjenner jeg er spent på om jeg kommer til å bli kvalm, kommer til å bli dårlig etter operasjonen eller hvordan dette vil bli.

Tenk at JEG skal igjennom gastricsleeve...
Endelig!!
Hjelp, hva er det jeg gjør...
Det skal bli så bra!!

3 dager til operasjon

Alvoret om hva jeg skal igjennom om kort tid er virkelig gjeldende i tankene om dagen. Det har det vel vært lenge, men nå begynner jeg å grue meg mer enn jeg har gjort. Nå er det så nære. Nå er det snart ingen vei tilbake.
I natt var min siste natt hjemme i senga før operasjonen.
To netter skal jeg tilbringe på jobb i helga og siste natta før operasjonen blir på hotell.
Mannen  min er en mann av få ord og lite delaktig i å snakke om følelser og tanker, men i går sa han det flere ganger. Han gruer seg til jeg skal opereres.
Jeg har tidligere i livet gått igjennom flere operasjoner og selvsagt veit jeg det er en risk med å legges i narkose, men likevel er jeg ikke redd på den måten han er redd.
Jeg er nok aller mest redd for tiden etterpå. Om magen vil revne, det er vel det jeg frykter mest av alt. Ikke selve operasjonen, eller sprøytene jeg må sette på meg selv i forkant og etterkant.
Litt gruer jeg også for fremtiden, siden den er så uviss. Vil jeg kunne trene fort igjen?
Vil jeg kunne spise vanlig mat (dvs ikke suppe eller shake) etter ei to uker?
Vil jeg slippe dumping?
Vil jeg gå ned i vekt?
Vil jeg klare holde meg der?
Vil jeg komme i jobb igjen når jeg ønsker?
Vil jeg være i fin form etter operasjonen, eller vil jeg bli "pasient" ei uke her hjemme?
Vil kjøreturen hjem på onsdag gå bra, eller vil det bli en smertefull tur?

Jaja, om få dager vil jeg få svaret på noe av dette. Om ei uke fra i dag har jeg vært hjemme i to døgn...

Ellers gikk vekta ned fra 100.4kg til 99.9kg på 17.mai og var det samme i dag tidlig. Så det er jo ikke gæærnt å ha klart shake seg under 100kg syns jeg. Fornøyd med det.  Og kanskje jeg klarer 2-300 gram til før operasjonen?

4 dager og 5 netter til operasjon

Nok en dag på 100.4 kg. Dette er 4 dagen på samme vekta. :s
Men jeg shaker og shaker og shaker.

I dag har det løpt vann i munnen opptil flere ganger.
Har stått med kaker og mat til i morgen. I tillegg har jeg handlet en liten skuff i fryseren full av is.
Jepp, må ha is til unga hele dagen på 17 mai, så jeg tar ofte av.. restultatet er oftest at vi har is halve sommeren med det jeg kjøper inn til 17.mai. Hehe. Jeg er god på å handle litt mer enn nødvendig.
Så denne gangen trodde jeg at jeg skulle klare å ikke handle så mye, lage så mye mat. Men uupppss.. Det ser jammen ut til at det blir ett lass denne gangen også. I tillegg har gjestene med seg grillkjøtt selv + potetsalat.


Jeg har planer om å holde meg til shake fra morgen av, for selvom jeg skal tillate meg middagen kan jeg ikke spise ustanselig av alt utover hele dagen. Da kommer jeg vel til å gå opp alt jeg har gått ned. :S
Vekta mi er som alltid vanskelig å få til å gå nedover.
Selvom jeg shaker 4måltider hver dag og tar kun en bitteliten porsjon med middag så fyker jeg ikke nedover som mange andre på shake.
Klart, det er jo forskjell på en kropp på 100kg og en som er mye større. Jeg skjønner det. Men noen ganger syns jeg det er vondt at det går så sakte ned for meg. Det gjør meg til tider litt motløs. :(

MEN milde himmel, 4 døgn til operasjon!!! :-O

Tenk...

...tenk å kunne føle seg fornøyd.
Tenk å kunne tenke, hei, jeg liker meg selv. Akkurat som jeg er!

I dag var jeg hos kjernen til mitt dårlige selvbilde, hos mine foreldre.
Jeg rakk nesten ikke spørre om de kunne se til barna, før h#n spurte;
Ja, sykler du noe da? (i fjor kjøpte jeg meg en skikkelig sykkel, det har jeg ikke hatt siden ungdomsskolen).
Jeg: Nei, jeg har ikke hatt tid til det i det siste. Bare blitt noen få turer i år.
H#n: Jaja, da var det en fiasko det også da.

Mest kjenner jeg at jeg får lyst til å gråte. Ja, det er virkelig som en overvektig fiasko jeg føler meg når jeg er hjemme hos mine foreldre. Som om jeg ikke har gjort noe bra i livet.
Som om trim og det å være slank er meningen med livet.

Jeg har mange gode grunner til å være stolt av det jeg har fått til i livet.
Jeg gikk grunnskolen gjennom uten å kreve noe oppmerksomhet. Jeg taklet alle fag på egenhånd.
Jeg utdannet meg og fikk fagbrev.
Jeg blei sammen med mannen.
Vi kjøpte hus sammen.
Vi fikk to perfekte barn sammen.
Jeg har ikke noe fravær fra jobben.
Jeg er kreativ, jeg er omsorgsfull, jeg gir og gir til de rundt meg.
Jeg er praktisk anlagt og løsningsorientert.
Jeg/vi har mange venner og noen ekstra gode.
Vi har aldri ei helg utenat det skjer noe, jeg føler meg virkelig elsket for den jeg er.

Hvorfor er det da ikke mer enn en liten kommentar fra h#n som skal til før jeg føler meg null verdt?
Ikke pokker om jeg skal informere de om operasjonen jeg skal ta.
Nei, de skal få leve i en uviten verden frem til de får vite det fra en av mine søsken.

Gaaawwd.. Noen ganger føler jeg meg så liten selvom jeg er så stor.

Tenk om jeg bare kunne vært fornøyd med meg selv og hevet hodet stolt over alt det jeg er så stolt over å ha fått til.

6 dager til operasjonen..

Tiden nesten bykser fremover nå, nesten så det går litt for fort...
Enda jeg skulle ønske jeg hadde fått operasjonen allerede i april.

Jeg har lest litt inne på frodig.no og der er det mange nydelige store damer. De snakker om alle de negative sidene ved en slankeoperasjon, og om at ikke alle fakta kommer på bordet i så forbindelse.
Jeg føler virkelig ikke at det stedet som skal operere meg har holdt tilbake noen informasjon. Ja de har informert meg om at ytterste konsekvens er at jeg dør. Magen kan revne, og jeg kan dø om jeg ikke får akutt hjelp. Dette operasjonsstedet har virkelig tatt ting på alvor syns jeg. Selvom jeg ikke er så overvektig som mange andre, så har de gåt tigjennom alle forhåndsregler og sagt tydelig ifra om at dersom noe skulle anntyde at dette ikke skal gå bra så stopper de prosessen umiddelbart. Jeg har måtte ta messe nye prøver, sende inn full journal fra fastlegen og mye mer. Jeg føler meg virkelig ivaretatt og i gode hender.

Det var allerledes med den første plassen jeg var på. Der var det en litt slesk lege som snakket om operasjonen i en time, rablet ned på en liten huskelapp noen få ting vdr mine sykdommer og sa at han gjerne opererte meg, at jeg ikke trengte gå ned noe i forkant og at det omtrent bare var å bestille operasjonsdag!
Joda, det hadde vært enklere enn å gå igjennom denne flytende fasen, selvsagt hadde det det. Men ivaretatt i samme grad, følt på alvoret i samme grad. Neppe.
Jeg sa nei takk til operasjon der og tok kontakt med alternativ 2. Det er jeg glad for i dag.

På frodig.no snakket en dame om at hun hadde tatt operasjonen om hun ikke hadde hatt små barn. Javel tenker jeg, visst er det en risk å leve. Ved å jobbe med mennesker så ser man hvor fort livet kan snu, pga ufoutsette sykdommer og ulykker. Mine tanker er ganske omvendt. Jeg vil ta denne operasjonen for å forebygge disse sykdommene som overvekt kan gi. Som lever, karsykdommer, nyresvikt, diabetes, ødelagte ledd i rygg/knær spesielt og ikkeminst forebygge depresjon. Jeg veit ganske mye om hvordan det er å leve med en foresatt som har nerveproblemer og som konstant har overført sine vektproblemer/issues over på meg. Nei jeg orker ikke være den mamma'n som overfører dette til mine barn!
Jeg vil ikke!!!!
Men overvekten lager en furie av meg, jo tykkere jeg blir jo mer irritabel, kort lunte og energi har jeg til å være der for barna mine på den måten som jeg ønsker. Og stakkars mannen min. Hva han har måtte tåle av mine utbrudd. :(

Jeg skal virkelig jobbe med meg selv og ser på dette som ett helseprosjekt, for at fremtiden skal bli lysere og lettere. For meg og for mine.

Lørdag 12.mai, 9 dager til operasjon.

Fy søren, jeg rakk å komme halvveis ned i pepsimax glasset i går før magen klikket fullstendig i vinkel.
Det var så smertefult fordi magen fylte seg med luft og det sprengte/kneip noe voldsomt. Jeg tror jeg for fremtiden bare skal holde meg unna pepsimax, selvom den er så og si uten kalorier. Fyttikatta det var ikke mye behagelig og deilig. Jeg som hadde i hodet mitt at jeg skulle kose meg med ett glass eller to til The voice og greier. Uff.
På ett vis, crap!!! #¤%&YUT&(I)U=)(/&%¤&/()=
På ett annet vis, HÆRLIG!! Kanskje jeg kan bli kvitt pepsimax suget.

Jeg har jo gått på diakost og drukket diabetesdrikke/sukkerfritt så lenge jeg kan huske da vi har en diabetieker i nærmeste familie. Jeg er helt sikker i min sak når jeg sier at dette har vært med på å gjøre meg mer avhengig av søtsaker. Jeg har drukket liter på liter på liter med pepsimax og det er en av de største bidragsyterne til at jeg har fått ett søtsug som er helt ustoppelig. Jeg kan spise og spise og spise smågodt, sjokolade og kaker i alle former og fasonger. Gjærbakst bare smelter på tunga, sjokoladekaker gjør ganen tilfreds! Jeg elsker dessuten å bake, derfor har det blitt litt mer enn bare litt av dette opp igjennom. Mens noen tar en bolle eller to kan jeg spise til det er tomt (omtrent).
Men via gjevnllig slanking har jeg lært meg å begrense meg litt på dette, men ikke nok tydelugvis.

Hvorfor er jeg tjukk?
- elsker søtsaker
- er inaktiv, i den form at jeg trener for lite. Jeg er aktiv med unga, i jobben osv men det er ikke nok for min kropp. Håpet er at jeg en vakker dag kan klare å ha ett normalt forhold til søtsaker og klare vedlikeholde vekta (nede) ved å trene 2-3 dager i uka.

Til høsten skal jeg melde meg inn på treningsstudio, der ei venninne jobber og ei anna ei trener.
Kjenner jeg gleder meg til det.
Sommeren veit jeg at det kun blir støttemedlemskap, også må jeg vente litt etter operasjonen før jeg kan ta i skikkelig igjen. Å, jeg gleder meg sånn til å ha en kropp som ikke er så tung å drasse på...


I dag var det stillestand på vekta. Jeg har to teorier.
1. litt over ett halvt glass pepsimax
2. For mye krydder, i form av salt, på salaten i går.

Så i dag har jeg ikke tenkt til å ta dette på salaten og drikke pepsimax. Så får vi se. :)

Sola skinner, og det er nydelig å sitte her ute i singlet og rable.

9 dager til operasjon

Det er fredag, og i dag veide jeg 0.9kg mindre enn i går tidlig.
Spennende å følge med på vekta når man shaker, det har det alltid vært, selvom det er lenge siden sist jeg shaket. I dag har jeg hatt vanvittig vondt i bihulene, og har jeg ikke klart å få skremt det bort innen helga så må jeg ringe klinikken og spørre de hva jeg skal gjøre. Begynne på medisiner for buhulbetennelse eller bare la det være. Dette påvirker jo alt om jeg plutselig må på medisiner som kan være blodfortynnende og helst ikke skal brukes når man skal ha en slik operasjon, hvor man får masse medisiner i tillegg.

Apropo det, hentet ut medisiner i dag. 1400,- takk. Løøøvly...
Og dette er vel bare starten. Her skal det vel invisteres i medisiner/vitaminer i fremtiden.
Jeg håper igrunn at jeg slipper bruke masse ekstra vitaminer i fremtiden, det er visst større sjans for at man må fortsette med slikt om man har en GBP operasjon vs Gastric Sleeve som jeg skal ha.

I dag har jeg spist:
Frokost: Shake
Lunsj: Shake
Mellom: Shake
Middag: bittelitt middag
Mellom: Shake
Kvelds: Salat (tillatte grønnsaker) med tillatt olje og krydder. 

I tillegg gjør jeg nå i kveld noe jeg ikke burde, og hadde ikke mannen kjøpt med til meg hadde jeg ikke hatt dette som ett alternativ. Men jeg drikker litt pepsimax. :s
Lurer på hva det vil gjøre med shakingen, ja vektnedgangen. 
Morgendagen vil vise. Legger resultatet i innlegget under.

Vekt fakta.

Dato               Vekt          Vektnedgang                      Toltal vektnedgang
14.04.12         103
09.05.12         102.2           -0.8                                         -0.8
10.05.12         101.6           -0.6                                        - 1.4
11.05.12         100.7           -0,9                                         -2.3        
12.05.12         100.7           -0.0                                         -2.3
13.05.12         100.4           -0.3                                         -2.6        
14.05.12         100.4           -0.0                                         -2.6                                 
15.05.12         100.4           -0.0                                         -2.6
16.05.12         100.4           -0.0                                         -2.6
17.05.12          99.9            -0.5                                         -3.1
18.05.12          99.9            -0.0                                         -3.1
19.05.12          99.3            -0.6                                         -3.7


Vekt operasjon 21.05.12 
Veiedag hver fredag morgen. 

25.05.12       96.7            -2.6                                          -6.3

01.06.12       94.6            -2.1                                          -8.4
08.06.12       94.2            -0.4                                          -8.8
16.06.12       93.3            -0.9                                          -9.7 
22.06.12       92.1            -1.1                                         -10.9
30.06.12       91.3            -0.8                                         -11.7

06.07.12       90.7            -0.6                                         -12.3
13.07.12
20.07.12
27.07.12

03.08.12       88.7           -2.0                                          -14.3
10.08.12       Stille.
17.08.12       88.2           -0.5                                          -14.8
24.08.12       87.2           -1.0                                          -15.8
31.08.12       86.9           -0.3                                          -16.1
07.09.12       Stille
14.09.12       86.4           -0,5                                          -16.6
22.09.12       85.6           -0,8                                          -17,4
27.09.12       85.1           -0,5                                          -17.9
05.10.12       Stille                                                
12.10.12       84.1           -1.0                                          -18.9 
19.10.12       83.3           -0.8                                          -19.7
26.10.12       Stille

02.11.12       83.1          -0,2                                           -19,9

09.11.12       82.0          -1.1                                           -21.0
16.11.12       Stille. Mensen.
23.11.12       81.2          -0.8                                           -21.8
30.11.12       Stille
07.12.12       80.4          -0.8                                           -22.6
14.12.12       80.0          -0.4                                           -23.0
21.12.12       79.6          -0.4                                           -23.4
28.12.12   Håååper på 80.... *krysser fingra* 

10 dagar til operasjon.

Jaja, da var nesten denne dagen over også.
-0.6 fra i går på vekta.
I dag har jeg vært hjemme nesten hele dagen og det har gått kjempe fint. Trodde kanskje da at fristelsene ville komme røynene på. Men heller motsatt, bare shaket bortsett fra 1dl tomatsuppe "for syns skyld" ift unga.

Helt supert!

Jeg er så ekstremt spent på vektnedgangen så jeg fyker nok på vekta hver morgen mens jeg shaker.
Derfor kommer jeg til å legge inn vekt progresjon oppsummeringsinnlegg i første innlegget i denne bloggen, med tag/etikett.
Men etter op. kommer jeg kun til å veie meg på fredagsmorgner. Ellers kan det fort bli litt hangup kjenner jeg. Huff, ikkje bra.

Gruer litt for helga, det handler jo om vaner/uvaner. Men her i huset er det pipimax hele helga (på meg)  kosemat på lørdagskvelden og lørdagsgodt. Ofte pleier jeg å bake på søndagene, etter en skikkelig søndagsmiddag.
Det gjør det ikke noe mer OK, men jeg har bestemt meg for at 17.mai da skal jeg unne meg å spise vanlig mat til middagen(grill kjøtt + salat) , litt dessert og kanskje en bit av kaken jeg skal lage. (pavlova er bestilt fra gubben + gjestene). Så da har jeg jo noe å glede meg til, bare ikke denne helga.

Jeg veit ikke hva det gjør meg til, men for min del er det viktig at ungene (som er så små og i så sårbar fase i forhold til rollemodeller etc) at de ikke er klar over hva mora dems skal igjennom. De vil nok få greie på at jeg skal ha en operasjon. Men jeg kommer til å prøve å involvere de minst mulig i forhold til hva slags operasjon osv.

Er du GBP eller GS operert?
Har du vært ærlig med alle rundt deg?

11. dager til operasjonen...

Jaja, da var første shake dag over.
11 igjen! 

Det har gått overraskende bra å drikke shake, Noka vanilje.
Jeg har spist salat til lunsj da, for de på jobben skal ikke informeres om operasjonen min, iallefall ikke før i etterkant. Og jeg spiste en bitteliten dæsj middagsmat, fordi ungene ikke skal informeres om mor sitt prosjekt. Det ser jeg faktisk ikke at kan være positivt for dem å få vite hvordan deres mor sliter med seg selv og overvekten. De vil jo merke at jeg går ned i vekt, så det får holde.

Så har jeg betalt for operasjonen i dag. Milde moses, det var ekkelt å skulle overføre 98.000. *gulp*

I tillegg har jeg bestilt hotellrom fra søndag til mandag. (syns kanskje jeg skulle fått lov til å ligge på avd hos dem, men men. slik var ikke praksisen.. )


Start vekten i dag var 102.2kg.
Tar på å være på jobbtur med vin og kos hver kveld. :p
ÅÅååårevis til neste gang det kan skje...

12 dager til operasjon...

I dag har jeg kommet hjem fra en utenlandstur med mine kolleger. Vi har vært borte siden lørdag.
Jeg kjenner at jeg er utrolig sliten og gruer meg helt vilt til dagene som kommer frem mot operasjonen.
Jeg har allerede shaket bittelitt (5 måltider siden lørdag) og jeg sliter allerede med å få ned "guffa".

Det smaker papp og er en forferdelig ekkel konsestens.

Må nok skrive meg ei  liste over hva slags grønnsaker jeg kan spise under denne flytperioden og hamstre inn litt diverse av det. Kjenner at det allerede stopper seg i svelget og jeg tenker at det kanskje er lettere å ikke spise enn å skulle spise dette.

Har du noen tips så sier jeg JA TAKK  =)

12 dager med shake.
12 dager til operasjonen.
12 dager til radikal forandring.
12 dager til nytt liv.

13 dager til overstått operasjon... 
14 dager til jeg er hjemme fra operasjon.


Jeg grunner veldig på om dagen om jeg skal fortelle folk og fe rundt meg om operasjonen.
Skal jeg snakke med mine foreldre om dette?
Skal jeg snakke med mine bestevenninner om dette?
Skal jeg snakke med min svigerfamilie om dette?

Jeg skammer meg ikke.
Jeg er fast bestemt på at dette er en invistering i helse og en ny mulighet for meg til ett liv uten denne overvekten som tynger både kropp og sinn.
Kanskje mest sinn, jeg klarer ikke engang gå rundt uten å bli brydd om mennesker ser på meg.
Jeg tror de tenker stygge tanker om hvor feit og ukontrollert jeg ser ut. 
På turen nå så oppfattet mine tre kolleger noe annet, de mente bestemt at jeg blei sjekket opp, uten å selv se det. Uten å skjønne at blikkene endel sendte ikke var blikk om at æsj, fy fader se på feit jenta/dama.

ÅÅh.. dumme dumme hodet mitt som ikke klarer løfte blikket og se verden uten å bombandere meg selv med selvdestruktive tanker.

Tenk om man en dag kunne hatt litt selvtillit og fått ett bedre selvbilde.

Drømmene mine kan ingen ta fra meg...

17 dager til operasjon.

I dag kom lånet inn på kontoen.
Nå føler jeg meg rik.
Synd det er en ekstrem kortvarig lykke, i morgen skal jeg betale regningen på 98.000.

Det er to drøye uker til operasjonen. Og på mandagen skal jeg egentlig starte med shake. Men da er jeg på jobbtur til utlandet. Så oppstart blir først på onsdag. Lurer dog veldig på om jeg ikke må ut å handle meg noen pakker som jeg kan ta med meg. Redd det blir litt sporadisk spising på oss på turen.
Huff, fint jeg får en tur til utlandet av jobben, det er vel en av få turer jeg har fått vært med på, men jeg kjenner veldig på timingen og skulle ønske jeg kunne trekke dyna godt over øra og våkne om 2 uker.

Gleder meg heller ikke videre til 17.mai.
Det er jo årets værste iskrem dag, så det blir en mega utfording å skulle shake alt unntatt middagen,for det tillater jeg meg faktisk selvom det muligens er dumt. Blir mye kjøtt og salat da. Besøk skal vi ha også, så jeg må bake kake og styre på. Jaja, vi er heldige som har vil komme til oss i jula, i påsken, på 17 mai, ha ferie ilag med oss og og og... Jeg er ett rikt menneske, fordi jeg har så mange fantastiske mennesker i livet mitt. Mennesker som jeg er utrolig gla i. Som jeg veit ikke trykker avvis på telefonen når jeg ringer.
Skulle ønske at jeg hadde kolleger som jeg kunne si det samme om...
Sannheten er vel at jeg fortsatt jobber der jeg jobber fordi jeg ikke har trua på at jeg er god nok til å få noen annen stilling. :'(
Jeg skulle gjerne ha videreutdannet meg, men det også står foran meg som ett mareritt. Det å skulle måtte stå for det jeg har studert, skulle prestere skulle være i sentrum. Huff og grøss, jeg har så angst for å prate i grupper at jeg kjenner jeg blir svimmel bare ved tanken på det. Hjertet banker, jeg svetter i henda, klumpen i halsen gjør at ikke får puste, jeg kveles... :'(
Det er vondt å ha det slik. Og jo tjukkere jeg blir, jo mindre tru på meg selv får jeg.

Jeg drømmer om å være normalvektig, å føle meg normal.
Kanskje jeg kan ta en utfordring og ta ett skritt i rikig retning i forhold til arbeid også.

Jeg har en allsidig utdannelse, så det er mange jobber for meg der ute, om jeg bare hadde turt...

20 dager igjen

I dag har jeg fortalt at jeg skal opereres til ei venninne av meg.
Eneste grunnen til at jeg turte si det til henne var at vi allerede for flere mnd snakket om dette som en alternativ løsning for oss begge på ett stort problem for oss begge, overvekten.
Hun sliter mye med andre ting i tillegg, som jeg ennå ikke sliter med. Men som jeg fort kan få som problem dersom jeg ikke tar tak i helsa, livet og fedmen min NÅ.
For jeg har jo vært mye tyngre enn det jeg er nå. Jeg veit at jeg kunne blitt mye større om jeg hadde slakket opp alle bånd jeg har lagt på meg selv.

Nå håper jeg bare at pulver tiden skal gå fort og greit...