12 dager til operasjon...

I dag har jeg kommet hjem fra en utenlandstur med mine kolleger. Vi har vært borte siden lørdag.
Jeg kjenner at jeg er utrolig sliten og gruer meg helt vilt til dagene som kommer frem mot operasjonen.
Jeg har allerede shaket bittelitt (5 måltider siden lørdag) og jeg sliter allerede med å få ned "guffa".

Det smaker papp og er en forferdelig ekkel konsestens.

Må nok skrive meg ei  liste over hva slags grønnsaker jeg kan spise under denne flytperioden og hamstre inn litt diverse av det. Kjenner at det allerede stopper seg i svelget og jeg tenker at det kanskje er lettere å ikke spise enn å skulle spise dette.

Har du noen tips så sier jeg JA TAKK  =)

12 dager med shake.
12 dager til operasjonen.
12 dager til radikal forandring.
12 dager til nytt liv.

13 dager til overstått operasjon... 
14 dager til jeg er hjemme fra operasjon.


Jeg grunner veldig på om dagen om jeg skal fortelle folk og fe rundt meg om operasjonen.
Skal jeg snakke med mine foreldre om dette?
Skal jeg snakke med mine bestevenninner om dette?
Skal jeg snakke med min svigerfamilie om dette?

Jeg skammer meg ikke.
Jeg er fast bestemt på at dette er en invistering i helse og en ny mulighet for meg til ett liv uten denne overvekten som tynger både kropp og sinn.
Kanskje mest sinn, jeg klarer ikke engang gå rundt uten å bli brydd om mennesker ser på meg.
Jeg tror de tenker stygge tanker om hvor feit og ukontrollert jeg ser ut. 
På turen nå så oppfattet mine tre kolleger noe annet, de mente bestemt at jeg blei sjekket opp, uten å selv se det. Uten å skjønne at blikkene endel sendte ikke var blikk om at æsj, fy fader se på feit jenta/dama.

ÅÅh.. dumme dumme hodet mitt som ikke klarer løfte blikket og se verden uten å bombandere meg selv med selvdestruktive tanker.

Tenk om man en dag kunne hatt litt selvtillit og fått ett bedre selvbilde.

Drømmene mine kan ingen ta fra meg...