Tiden nesten bykser fremover nå, nesten så det går litt for fort...
Enda jeg skulle ønske jeg hadde fått operasjonen allerede i april.
Jeg har lest litt inne på frodig.no og der er det mange nydelige store damer. De snakker om alle de negative sidene ved en slankeoperasjon, og om at ikke alle fakta kommer på bordet i så forbindelse.
Jeg føler virkelig ikke at det stedet som skal operere meg har holdt tilbake noen informasjon. Ja de har informert meg om at ytterste konsekvens er at jeg dør. Magen kan revne, og jeg kan dø om jeg ikke får akutt hjelp. Dette operasjonsstedet har virkelig tatt ting på alvor syns jeg. Selvom jeg ikke er så overvektig som mange andre, så har de gåt tigjennom alle forhåndsregler og sagt tydelig ifra om at dersom noe skulle anntyde at dette ikke skal gå bra så stopper de prosessen umiddelbart. Jeg har måtte ta messe nye prøver, sende inn full journal fra fastlegen og mye mer. Jeg føler meg virkelig ivaretatt og i gode hender.
Det var allerledes med den første plassen jeg var på. Der var det en litt slesk lege som snakket om operasjonen i en time, rablet ned på en liten huskelapp noen få ting vdr mine sykdommer og sa at han gjerne opererte meg, at jeg ikke trengte gå ned noe i forkant og at det omtrent bare var å bestille operasjonsdag!
Joda, det hadde vært enklere enn å gå igjennom denne flytende fasen, selvsagt hadde det det. Men ivaretatt i samme grad, følt på alvoret i samme grad. Neppe.
Jeg sa nei takk til operasjon der og tok kontakt med alternativ 2. Det er jeg glad for i dag.
På frodig.no snakket en dame om at hun hadde tatt operasjonen om hun ikke hadde hatt små barn. Javel tenker jeg, visst er det en risk å leve. Ved å jobbe med mennesker så ser man hvor fort livet kan snu, pga ufoutsette sykdommer og ulykker. Mine tanker er ganske omvendt. Jeg vil ta denne operasjonen for å forebygge disse sykdommene som overvekt kan gi. Som lever, karsykdommer, nyresvikt, diabetes, ødelagte ledd i rygg/knær spesielt og ikkeminst forebygge depresjon. Jeg veit ganske mye om hvordan det er å leve med en foresatt som har nerveproblemer og som konstant har overført sine vektproblemer/issues over på meg. Nei jeg orker ikke være den mamma'n som overfører dette til mine barn!
Jeg vil ikke!!!!
Men overvekten lager en furie av meg, jo tykkere jeg blir jo mer irritabel, kort lunte og energi har jeg til å være der for barna mine på den måten som jeg ønsker. Og stakkars mannen min. Hva han har måtte tåle av mine utbrudd. :(
Jeg skal virkelig jobbe med meg selv og ser på dette som ett helseprosjekt, for at fremtiden skal bli lysere og lettere. For meg og for mine.
:D
SvarSlettDet høres ut som stedet du skal opereres på tar deg og situasonen på alvor. Du har fått masse informasjon, og er klar over konsekvensene, på godt og vondt.
Det er ditt valg, og ditt alene.
Og du har tatt ditt valg.
Klart at å la seg operere slik er å famle litt i blinde, alt med at man ikke VET hvordan det kommer til å gå. For man har det så forskjelig etter en slik operasjon. Jeg har vert heldig, men mange er ikke så heldig.
Men langt de feste er heldige.
Hadde vektoperasjonene som utføres ved offentlige og private sykehus i norge i dag vert så veldig farlige, og folk hadde dødd, og revnet, og fått livene sine knust og ødeagt.........da hadde det vel kommet i media, noen hadde grepet inn og stoppet galskapen???
Ale operasjoner kommer med en viss rissiko.
Men jeg mener at du, du har en større rissiko for å skade din egen helse, ditt forhold til din mann, ditt forhold til dine barn, ditt liv både psykisk, og fysisk, og sosialt ved å forbli den overvektige furia somdu selv betegner deg som.
Det er en større rissiko for å ende der, enn for å ha ødelagt ivet med en vekt operasjon.
Garantier har man aldrig, men det har man ikke med noe her i livet, hjertet kan stoppe i en alder av 26, i morra kjan jeg krasje og bi drept på vei på jobb, datteren min kan ramle ned trappa og brekke nakken, min far, som i disse dager kjemper mot kreften kan tape kampen og dø, min mann som er på båt kan ramle over bord.......i morra kan mitt ekteskap gå til helvete.... hvem vet, livet er ikke rissikofritt.
Det du gjør nå er etter min mening å ta annsvar, annsvar for egen helse og for ditt eget liv.
JEg var som deg, ei furie, og ble værre for hver kilo jeg la på meg.
Jeg var en dårig mamma, og dårlig kone, dårlig venn, søster, og datter.
Men nå, nå er det mye mye mye bedre!!!!!!!!!!!!!!!
JEg har sånn tro på at det kommer til å gå strålende for deg!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Ja jeg føler også at jeg blir tatt på alvor,og at de har snakket med meg om ytterste konsekvens. Ikke pakket inn noe av sannheten føler jeg. Likevel så er det jo som du skriver, man veit jo aldri utfallet av en slik operasjon. Hvordan akkurat jeg vil få det etterpå veit ingen, ikke engang legen veit akkurat hvordan etterløpet mitt vil bli.
SvarSlettNår det er sagt, så er det jo endel som opplever tarmslyng hos de som tar en GBP operasjon. Dette utelukkes nesten med 100% hos de som tar Sleeve, nettopp fordi de ikke kutter noe i tarmen. Det er kun magesekken som er berørt.
Så sjansen for ettervirkeninger/skader er ekstremt liten i forhold til GBP sa legen. Det er heller ikke så mange som tar Sleeve som opplever dumping, og man kan kanskje slutte helt med vitaminer etter en stund da kroppen fortsatt KAN være istand til å ta opp dette selv fra maten man spiser.
Heldigvis har jeg bare vært furie innad i familien, til de nærmeste. Og aller mest til mannen. Men det er vel naturlig. Stort sett så ser ikke venner og bekjente den tunge siden av meg. Det er klart, noe ser se sikkert men da tror jeg faktisk kolleger ser mer enn venner. Fordi jeg jobber jo ilage med de dag ut og dag inn uke etter mnd etter år.
Ja det er godt å kjenne at du har trua på meg...
Det er godt å få litt støtte og noen kloke ord fra en som har vandret mange av de samme stiene som jeg nå tumler rundt på i blinde.
kjekt å ha noen som følger med på prosessen min. =)