Litt vanskelig å tåle alt.

Det merker jeg vanvittig godt om dagen. 

Noen ganger skulle jeg ønske jeg faktisk ikke tålte en sjokoladebit eller ett kakestykke, men det gjør jeg til gangs. Både 1, 2 og 3. 

Det har vært halloween festligheter, og i morgen er selveste dagen, midt i uka!

Det er snop i hus, og det er vanskelig å motstå. 

Jeg pakker bort og legger på loftet, for det er faktisk så vanskelig å holde seg borte fra søtsakene at jeg må isolere de vekk fra meg!! (og andre svake sjeler...) 

Iallefall slikt som er åpnet er jeg helt kronisk på, en bit her og en bit der. 

Heldigvis merker jeg operasjonen noen ganger, som for eksempel er det helt kul umulig å få ned en bit til når man har spist noen biter: Ikke frister det heller. 

Så begrense meg klarer jeg, men om jeg lar snopet være tilgjengelig kan jeg fint spise det jevnt utover hele dagen/helga/uka. NO problemas. 

Vekta håper jeg har gjort ett lite hopp ned igjen til fredagen, men om det ikke har det så veit jeg hvorfor...
Jeg er relativt flink med maten, og vannet sånn halvveis. 1,5liter vann om dagen får jeg nok ned. Men i følge hodet mitt skulle jeg helst hatt ned iallefall 0,5 til. 

Må lese på papirene fra Gjøvik hva de faktisk anbefaler. 

Men så kommer helga da, og den veit jeg blir skakk-kjørt med mine våkne nattevakter.

Våken om natta, sove om dagen gjør også noe med kosten. 

Men i forhold til tidligere så spiser jeg ikke snop i 10 timer, jeg klarer ikke sitte ei natt å spise så mye lenger. 

Jeg unner meg en light verson av kakao og er full i magen og dels kvalm i 2-3 timer. Hehe... 

Hvordan november vil gå for seg med da 2 våkne nattevaktshelger, en ekstra jobbehelg kombinert med bursdagshelg og en ekstra bursdagshelg. Olala... Ikke den beste mnd for vektnedgang kanskje. 

Den største og mest spennende nyoppdagelsen er hvor mye alkohol jeg kommer til å tåle, jeg har jo ikke hatt ei fyllekule etter operasjonen (har igrunn bare denne ene årlig). 

Måtte utfordringene som kommer gå smidig og jeg gleder meg til å puste ut i desember før alle forbredelsene setter igang. 

Men det gleder jeg meg bare til altså, ikke noe stress med jula. Bare rolig og kos. Ikke så mye baking i år tenker jeg, men litt må vi jo kose oss med, rett før jul så vi ikke putter i oss julekaker hele desember (som før). 

Veiing, 20 uker post op.

Ja, da er det 20 uker siden operasjonen min.

Gjerne skulle jeg meddelt at vekta viste -20kg siden op. men det gjør den ikke, ikke totalt med de to ukene før engang. MEN den viser totalt ned 19.8kg siden starten i mai, og det er jo slettes ikke langt unna 20kg. Hehe. 

Fy flate, det er så mye lettere allting! 

Både pga vekt tapet og pga treningen jeg har foretatt meg, spesielt i august/september og oktober. 

Denne gangen kjennes det virkelig ut som om jeg forblir treningsstudiokunde, 4 ever! 

Og det er så deilig å reise dit å trene. ♥ 

Faktisk så føler jeg meg i så god form nå at jeg tok meg en joggetur på tirsdagen. 

Aoutch... DET skulle jeg ikke gjort, jeg har hatt sinnsykt vondt i lårmusklene + leggmusklene etter det. Ennå svir det å gå ned eller opp trapper.

MEN bank i bordet, jeg ikke hatt vondt i knærne!! 

Jeg har jo noen leddbånd og en eller annen sjuke i knærne mine, så så fort jeg har prøvd meg på slike joggestunt tidligere så har jeg fått så mye smerter at jeg har slitt med å gå i flere dager etterpå. (+ irritert på meg beinhinnebetennelse) 

Men nå er det altså bare muskulært i legg og lår. Herlig!
Jeg var faktisk på Zumba dagen etterpå, noe mer stiv, men deltok på alt av hopp og sprett "with flawor". 

Og i går bar det til svømmehallen og vann aerobic. Knall! 

GOD HELG! 

Venner, familie, operasjon og mer...

Blei akkurat minnet litt på valgene mine i livet i bloggen til Eldbjørg Andrine og blei sittende å reflektere litt over dette med venner. 

Jeg har mange venner, noen ganger føler jeg at jeg har for mange venner. Klarer ikke "rekkeover" de vennene jeg har ofte nok. Noen ganger har jeg dårlig samvittighet for dette, for jeg skulle så gjerne ha hatt vennene mine ennå mer inn i hverdagen... En gang prøvde jeg etablere en hverdagsvennemiddag med den ene bestevenninnen min, men dessverre har jeg ikke en like sosial samboer så han stakk kjepper i hjulene. 
Jeg tenker det hadde vært så kos! Hatt en dag i mnd hos de og en dag i mnd hvor vi møtte hverandre i hverdagen med kaos i huset, klær på tørk i stua og en vanlig middag som man hadde laget likevel. 
Men sambo syns ikke noe om dette, han sa rett ut at det ville han ikke bli med på. Han ville syns det var pes å skulle ha folk sånn midt i uka. Mens jeg øynet en mulighet til å få besøk uten noe ekstra jobb. Jada, det er ekstra jobb å få folk i hus her, iallefall noen dager i uka. Akkurat nå ligger det klær på puffen attmed meg, unga har flytta deler av soverommet ut i stua med leker, dyner etc. I gangen tømte sambo en liten bag med utstyr rett opp og ned da han skulle på svømmehallen med unga i går. Sko og jakker flyter i skjønn forening med leker og annet rot. Det blir bomba hver helg om man ikke smårydder hele tiden. Det har jeg ikke gjort denne helga, for jeg har vært på jobb. 

Jaja, jeg veit jeg har ett rikt liv med mange venner, en skjønn familie og gode trygge jobber. 
Sleeve operasjonen har bare vært en glede fra enden til annen så langt. Jeg har ikke angret EN dag, alt har gått så knirkefritt! Ikke rart at man føler seg født på ny. ♥
I dag smugveide jeg meg, for det er jo ikke veiedag på en søndag, fy fy! 
Jeg får skrive det med mini tall, ikke sikkert at de står stand til neste veiedag/fredag. I dag veide jeg nemlig 83.4kg!!! Tenk at jeg får lukte på det tallet denne mnd også. Weee... Nå gjelder det å være påpasselig med vanninntak, sunne måltider og ingenting mellom måltidene. 
Kjenner at det ikke skal bli noe problem, for jeg har kvittet meg med resten av lørdagsgodtet som var igjen etter i går. Det ligger trygt utenfor  rekkevidde i søplekassa. *hehe* 


Venner ja, det er bare mennesker som jeg ser på som venner og støttespillere i livet som har fått vite om min operasjon + 5 kolleger som jeg er trygg på at ikke vil slå hånden av meg. Før helgen var det 4 kolleger, og i helgen fikk den 5 vite. Det er så underlig hvordan mennesker som jeg ser på som sterke, rette i ryggen og fornøyde plutselig kommer med betroelser om ting når man selv betror de en hemmelighet. Denne jobben var jeg jo ekstra sykemeldt fra, og hun hadde vel tenkt sitt siden hun hadde en venninne som hadde tatt en liknende operasjon for ett år siden. Hun hadde også virkelig tenkt tanken, og hadde økonomien vært der så hadde hun gjort det! Fine skjønne, klarer ikke helt skjønne at hun skal ha slike tanker. Selvom vi har snakket mye om slanking og vekt den tiden vi har jobbet sammen. 


Jeg har også kommet frem til at mine foreldre skal få vite det, og jeg skal gi de så tydelig beskjed at de ikke kan skjønne. Slår de hånden av meg så kan de se på meg som ute av livet dems. Jeg tror igrunnen ikke at det kommer til å skje altså, spesielt min far er frenetisk opptatt av vekt og helse. Hadde det ikke vært for hans tyranniske oppførsel i barndommen hadde jeg kanskje aldri blitt så stor. Han mobbet meg gjennom ungdommen. I hans hode var det kanskje ikke ondsinnet, men det var ingen andre mulig måte  ta det på enn at man ikke var verdt noe. Når man blir tråkket lenge nok på så tror man til slutt på at man forjener det. 

Jaja, pga den forbannede jævlige økonomiske biten oppi det hele så må jeg nå si det til de, fordi det handler om julegaver og sterke prioriteringer i år. Barna blir pri, våre barn og barna i familien ellers. Punktum, det er ikke rom for voksne gaver i år. 

Ikke engang sambo vil få, ikke jeg av han heller. Han klarer ikke skjønne det helt, men jeg ser ingen andre muligheter. Men så har han heller aldri helt klart å se at jeg ikke har så mye å rutte med, han har jo nesten alltid penger og er det tomt veier det nok ikke like tungt i hans hjerte som i mitt. 

Jeg hater å ha dårlig råd. 

Jeg virkelig HATER det. Og når man jobber redusert og velger betale 100.000 for en operasjon som man må ha forbruksfinansiering på og helst vil ha nedbetalt fortest mulig så legger man opp til trange tider. Jepp, man gjør det. Men sånn innad her, det er verdt det! SÅÅÅÅ verdt det, så får de som blir sure over manglende julegaver i år bare bli sure. ☺


Ha en nydelig høstdag 

Veiedag..

..dvs hver dag har vel blitt veiedag i det siste. *plystre*

Men i dag er altså den offesielle, og i dag viste vekta 84.1kg. 

                                Totalt ned =            -18.9kg. (5mnd om 9dager) 

Ned denne uka=     - 1.0kg.

  Til målet=              +14.1kg. 

Godt at det gikk ned litt i dag, har sett på 85-tallet lenge nå. 

I går fikk jeg kommentar på jobben, nå må du ikke gå ned mer. 

For da blir du for tynn. HA HA HA! 

Kan igrunn bare informere om at vektnedgangen er kontrollert og at jeg skal lenger ned. 

DIGG!! 

God helg, om det er noen som leser her inne. =) 

Det raser ikke akkurat nedover.

På ett vis hadde jeg vel sett for meg at det skulle rase litt raskere nedover, men samtidig så veit jeg jo fra før at det ikke er slik min kropp fungerer. Den går jevnt ned, men ikke i noe rasende fart. Ser man på antall mnd (som er 5) og antall kg ned (18) så er det jo ikke veldig galt. Jeg har ca 15 igjen til hoved målet. Og har da igjen 7 mnd til å gå ned de på, hvis man skal ta utgangspunkt i at det stopper helt fullstendig opp etter ett år.
Jeg veit jo ikke om jeg gjør det, men jeg regner med det. Så får jeg heller bli positivt overrasket. 

Noen ganger blir jeg kjempe lei meg for at jeg ikke raser fortere ned. Når jeg leser på facebook (lukket gruppe for sleevere) og på vektoperasjon.no ser jeg at veldig mange der forholder seg til antall kcal pr dag. At mange raser ned 30kg på 3 mnd osv.  Det har jo ikke Gjøvik sagt at vi skal gjøre, det vi skal forholde oss til er 6 måltider, fordelt utover. 3 måltider på 2-2,5dl og 3 måltider på 1,5dl. Kanskje vi får i oss flere kcal? Kanskje jeg gjør noe galt? Joda, jeg veit jeg er vledig gla i å kose meg i helga. Jeg tillater meg selv å spise godteri på lørdagene. Og er det bursdagslag så spiser jeg også litt kake. Jeg ser jo at mange har kuttet slike ting ut totalt, men er det målet da?
Er det ikke bedre å lære seg å begrense seg?
Eller er det etter "vektnedgangsåret" er omme man skal lære seg å stoppe i tide? 

Jeg kjenner iallefall på at hvis jeg tar meg noe nå så begrenser det seg selv veldig, og når jeg spiser så blir jeg jo veldig fort mett. Jeg burde kanskje ta meg en runde og veie/måle opp hvor mye jeg faktisk spiser.
Men hvor mye er ett knekkebrød med egg da? Kanskje jeg får ta det i stavmikseren og se hvor mange dl det der? Hva skjer om det er 1/2 og jeg skal ha 1dl? Jeg klarer bare ikke mer enn ett knekkebrød med cottage cheese og makrell i tomat eller egg og kaviar. 

Hjemme lager jeg meg mest dette til små måltidene, mens når jeg må ha niste og det ikke er salat i kjøleskapet (etter middag eller liknende) så blir det knekkebrød med ost på. Da klarer jeg 1,5 knekkebrød. 

Brød har jeg også prøvd meg litt på, ser det er lettere å spise en brødskive sakte (iallefall ilag med andre mennesker/fellesmåltid) enn det er å spise ett knekkebrød sakte. 

Treningen går det fortsatt bra med, digger Zumba! 

Skulle gjerne kommet igang med litt styrketrening, men den sitter lenger inne. Det er virkelig ikke motiverende trening. :p Klarer ca 2 ganger på studio og 2-3 andre aktiviteter pr uke (gåtur/basseng). Ønsker igrunn på sikt å komme igang med spinning, men det er så skummelt å skulle gjøre det ilag med mange andre.