Blei akkurat minnet litt på valgene mine i livet i bloggen til Eldbjørg Andrine og blei sittende å reflektere litt over dette med venner.
Jeg har mange venner, noen ganger føler jeg at jeg har for mange venner. Klarer ikke "rekkeover" de vennene jeg har ofte nok. Noen ganger har jeg dårlig samvittighet for dette, for jeg skulle så gjerne ha hatt vennene mine ennå mer inn i hverdagen... En gang prøvde jeg etablere en hverdagsvennemiddag med den ene bestevenninnen min, men dessverre har jeg ikke en like sosial samboer så han stakk kjepper i hjulene.
Jeg tenker det hadde vært så kos! Hatt en dag i mnd hos de og en dag i mnd hvor vi møtte hverandre i hverdagen med kaos i huset, klær på tørk i stua og en vanlig middag som man hadde laget likevel.
Men sambo syns ikke noe om dette, han sa rett ut at det ville han ikke bli med på. Han ville syns det var pes å skulle ha folk sånn midt i uka. Mens jeg øynet en mulighet til å få besøk uten noe ekstra jobb. Jada, det er ekstra jobb å få folk i hus her, iallefall noen dager i uka. Akkurat nå ligger det klær på puffen attmed meg, unga har flytta deler av soverommet ut i stua med leker, dyner etc. I gangen tømte sambo en liten bag med utstyr rett opp og ned da han skulle på svømmehallen med unga i går. Sko og jakker flyter i skjønn forening med leker og annet rot. Det blir bomba hver helg om man ikke smårydder hele tiden. Det har jeg ikke gjort denne helga, for jeg har vært på jobb.
Jaja, jeg veit jeg har ett rikt liv med mange venner, en skjønn familie og gode trygge jobber.
Sleeve operasjonen har bare vært en glede fra enden til annen så langt. Jeg har ikke angret EN dag, alt har gått så knirkefritt! Ikke rart at man føler seg født på ny. ♥
I dag smugveide jeg meg, for det er jo ikke veiedag på en søndag, fy fy!
Jeg får skrive det med mini tall, ikke sikkert at de står stand til neste veiedag/fredag. I dag veide jeg nemlig 83.4kg!!! Tenk at jeg får lukte på det tallet denne mnd også. Weee... Nå gjelder det å være påpasselig med vanninntak, sunne måltider og ingenting mellom måltidene.
Kjenner at det ikke skal bli noe problem, for jeg har kvittet meg med resten av lørdagsgodtet som var igjen etter i går. Det ligger trygt utenfor rekkevidde i søplekassa. *hehe*
Venner ja, det er bare mennesker som jeg ser på som venner og støttespillere i livet som har fått vite om min operasjon + 5 kolleger som jeg er trygg på at ikke vil slå hånden av meg. Før helgen var det 4 kolleger, og i helgen fikk den 5 vite. Det er så underlig hvordan mennesker som jeg ser på som sterke, rette i ryggen og fornøyde plutselig kommer med betroelser om ting når man selv betror de en hemmelighet. Denne jobben var jeg jo ekstra sykemeldt fra, og hun hadde vel tenkt sitt siden hun hadde en venninne som hadde tatt en liknende operasjon for ett år siden. Hun hadde også virkelig tenkt tanken, og hadde økonomien vært der så hadde hun gjort det! Fine skjønne, klarer ikke helt skjønne at hun skal ha slike tanker. Selvom vi har snakket mye om slanking og vekt den tiden vi har jobbet sammen.
Jeg har også kommet frem til at mine foreldre skal få vite det, og jeg skal gi de så tydelig beskjed at de ikke kan skjønne. Slår de hånden av meg så kan de se på meg som ute av livet dems. Jeg tror igrunnen ikke at det kommer til å skje altså, spesielt min far er frenetisk opptatt av vekt og helse. Hadde det ikke vært for hans tyranniske oppførsel i barndommen hadde jeg kanskje aldri blitt så stor. Han mobbet meg gjennom ungdommen. I hans hode var det kanskje ikke ondsinnet, men det var ingen andre mulig måte ta det på enn at man ikke var verdt noe. Når man blir tråkket lenge nok på så tror man til slutt på at man forjener det.
Jaja, pga den forbannede jævlige økonomiske biten oppi det hele så må jeg nå si det til de, fordi det handler om julegaver og sterke prioriteringer i år. Barna blir pri, våre barn og barna i familien ellers. Punktum, det er ikke rom for voksne gaver i år.
Ikke engang sambo vil få, ikke jeg av han heller. Han klarer ikke skjønne det helt, men jeg ser ingen andre muligheter. Men så har han heller aldri helt klart å se at jeg ikke har så mye å rutte med, han har jo nesten alltid penger og er det tomt veier det nok ikke like tungt i hans hjerte som i mitt.
Jeg hater å ha dårlig råd.
Jeg virkelig HATER det. Og når man jobber redusert og velger betale 100.000 for en operasjon som man må ha forbruksfinansiering på og helst vil ha nedbetalt fortest mulig så legger man opp til trange tider. Jepp, man gjør det. Men sånn innad her, det er verdt det! SÅÅÅÅ verdt det, så får de som blir sure over manglende julegaver i år bare bli sure. ☺
Ha en nydelig høstdag
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar