23 dager igjen til operasjon

Angst...

I dag (dvs lørdag) kom papirene fra operasjonsstedet i postkassa. Med regning på 98.000 som skal betales om 14 dager. Guri land, nå går det unna...

I dag tidlig (lørdag) når jeg våknet veide jeg 100.9, håper inderlig at dette er ett godt tegn på at jeg gjør mye riktig om dagen og at jeg skal slippe ha en så helv.. streng flytende periode.
Håpe håpe...

Jeg kjenner jeg gruer meg mest for den flytende perioden før og etter operasjonen. Resten er jeg igrunn ikek så redd for. Aldri vært redd for å legge meg i narkose eller noe, heldigvis!
Skulle ønske jeg kjente noen på det stedet jeg skal være natta før operasjonen, for jeg må leie meg inn på ett hotell og det er også dyrt. Og jeg kan ikek bestilel rom uten mat (frokost). Hørt på sånt tull. Grrr....

Jaja, jeg får la være med å hisse meg sånn opp. Det hjelper ikke. *nye venner søkes i operasjonsområdet* Hehe...

24 dager til operasjonen.

Oida, her går tiden litt for fort. Selvom jeg gjerne allerede skulle ha vært ferdig i forhold til mine drømmer (drømte om operasjon i april).
Jeg har vært så utrolig fokusert på at jeg MÅ bestille meg ett flytkit og har brukt endel energi på dette den siste uka. Men nå har jeg, etter råd fra Elbjørg ;) , bestemt meg for å handle inn litt forkjellig, prøve litt forskjellig og se hva som er lettest å få ned. Må nok stålsette meg for at shake ikke kommer til å falle i smak uansett. :p

Jeg veide forrige uke 103kg, nå i dag veide jeg 101,6kg. Så jeg jobber med å gå ned endel på egenhånd også, så blir ikke den flytperioden så tøff. Jeg har allerede fått lov av ernæringsfysiologen til å spise middag/salat til lunsj på jobben. Og om jeg klarer det skal jeg spise kjøtt og grønt til middag her hjemme også, bare det blir magert. Jeg vil helst ikke utsette ungene for for mye info, eller vise de at jeg i en periode nå må leve litt annerledes. Så derfor blir det sånn at jeg følger med på vekta og lever magert og 3-4 shake måltider pr dag.

ÅÅåh.. urk. Syns jeg kjenner den sandete smaken av Nutrilett shake. Grøss...

Nei nå er det helg.
God helg. Lev magert og ta gode valgt. =)

Under en mnd til operasjonen!

Ja, operasjonen er satt til uke 21. Dvs uka etter 17 mai det.
Papirene fra legen inkl ny spirometri er sendt, jeg har jo dels fryktet at den ville være uendelig dårlig og at det pga den ville bli utsatt operasjon. Men heldigvis kunne jeg ta den med kotrison mot pollenallergien i kroppen (men minus astma/allergi medisiner), hoho. Fikk en estimert lungekapasitet til 17år! Slå den du..!
Det var astmalungene sine det tenker jeg.

Så nå er all dokumentasjon på vekt opp gang, ned gang, reductil bruk, xenical bruk, svangerskapskotroller osv osv sendt avgårde. Lånet er i boks, dvs på konto. Uuuutrolig kjipt å måtte låne 100.000 for å få ett bedre liv helsemessig og til forebygging av sykdommer som det ligger masse av i familien (som diabetes, gikt mm)
MEN nå skal jeg invistere i MEG selv.
For 9 år siden sluttet jeg å røyke, men hadde jeg røkt hadde den 20'pac'n hver dag kostet meg ca 2900 hver mnd. Hver mnd nå skal jeg da istede sette av 3-4000 til mitt helseprosjekt. *få det bedre med meg selv*
Dessuten blir det 20.000 mindre i lån allerede når skattepengene kommer. For jeg er så teit at jeg "sparer" ved å trekke 1000kr ekstra på skatten hver mnd. Er aldri redd for baksmell for å si det sånn. :)

Ja operasjonen nærmer seg...
Og nå skal jeg snart igang med "flytperioden". Jeg har søkt litt på flytmat og kommer opp at det er bars, supper, shaker osv. Jeg skulle gjerne hørt om noen som har prøvd de ulike produktene. Den ernæringsfysiologen som har veiledet meg har gitt meg ett hint om ett produkt som kun kjøpes i sverige, scandiet.  www.skandiet.se , men på kvinneguiden finner jeg noe som heter Modifast som noen skryter opp i skyene. Også har man jo dette som man får tak på i Norge da, Cambridge, Nutrilett etc, er dette fullgode programpakker tro. Hmm..
To uker på pulver, for å så ha flytende føde i 2 uker, kjenner at det ikke akkurat er den letteste mnd å gå i møte. Håper bare at energien vil være tilstede så jeg orker trene, hobbylere litt, kanskje være litt sosial i de sykemeldte ukene.

Ja sykemelding ja. Hvor lenge kommer jeg til å ha behov for å være sykemeldt?
3 uker, 4 uker, 5 uker, 6 uker?

Kjenner jeg syns dette skal bli utrolig godt, men også litt strevsomt i starten. Til jeg venner meg til hvordan jeg skal ha det resten av mitt liv.

HURRA!!

Fastlegebesøket i dag gikk sååå bra!
H*n støtter meg i valget mitt og ønsket meg velkommen tilbake.

I tillegg så snakket vi litt rundt bruk av kortison for allergi, og h'n skjønte ikke hvorfor vikarlegen hadde gitt meg det for 2år siden istedefor å gi meg henvisning til sykehuset slik at jeg heller kan få sprøyter som gjør at jeg blir kvitt allergiene mine!!

Fra høsten av skal jeg igang med det. Å herlighet, tenk om jeg kunne blitt kvitt de medisinene da. For allergi og astma er ikke mye kjekt å ha. Hoho, men spirometrien min viste at lungene mine har en alder på 17år!! Ække gæærnt det for ei gammal dame over 30. *blunkesmilefjes*


God helg!

Fastlegen

Her sitter jeg nå og gruer meg for fastlegen min. En flott person som jeg virkelig har tiltro til, inntil sist besøk har jeg syns alt som har kommet ut av fastlegen sin munn vært klokt. Men nå, nå er jeg usikker. Jeg har nemlig ikke snakket med fastlegen min om operasjonen jeg har bestemt meg for å gå igjennom. Sist besøk der var legen så oppsatt på at jeg måtte akseptere meg selv for den flotte personen jeg er, slutte snakke om at jeg er så stor, slutte å legge selvbildet mitt og hele livet dreie seg om det å være «perfekt».

Men for meg handler det om så mye mer enn å skulle føle seg perfekt. Det handler om å kunne følge barna mine opp på alt som vi har lyst til eks: badeferie/svømmehall og mye mer der overvekten blir ett hinder, og jeg istedenfor blir sittende inne med masse negative og selvdestruktive tanker om meg selv. Og da føles det ikke ut som om jeg duger til noe på noe som helst slags nivå.

Svikter ungene.

Svikter venner.

Svikter som kone.

Svikter på jobb.

Svikter familien for øvrig.

Jeg er så uendelig lei av og hele tiden skuffe meg selv, ved å gå opp i vekt når jeg har klart gå ned. Ved å ikke klare gå ned når jeg ønsker og så mye jeg ønsker.

Jeg MÅ samarbeide med fastlegen min om denne operasjonen, fastlegen min skal være min støttespiller, min oppfølger og skal være der for meg. Om legen min ikke bifaller, javel. Nå håper jeg inderlig at h*n klarer være såpass nøytral at h*n ikke lar sine tanker prege avtalene våre i fremtiden, for de blir det jo noen av.

14:30 skal jeg være hos legen, og jeg gruer meg ja.

Angst...

...hva er det jeg egentlig er i ferd med å gjøre?
Ta opp ett lån for at jeg skal få tatt en operasjon som jeg kan dø av, og som kommer til å få meg ut av drift i iallefall ett par mnd etterpå.

HJELP!!

Kjenner jeg får litt angst av å tenke på hva jeg skal utsette meg selv og familien min for.
MEN om man utelukkende ser på de positive langtidseffektene av dette så får min familie en mye mer positiv, aktiv og ikke minst optimistisk å forholde seg til. Og er det noe jeg har endel personlige erfaringer med så er det at humør er smittsomt, godt humør smitter, dårlig humør smitter og om dagen er jeg redd jeg er mest smittsom med det dårlige humøret. Jeg er sliten rett og slett.

Nei altså, nå skal jeg ned i vekt.
Jeg skal bruke de neste 14 dagene til å gå ned i vekt på min måte ved å minusere på matmengden, fettinnhold og la det bare være EN koseKVELD i uka. Blir nok lettere den helga jeg er på jobbtur  enn den helga jeg skal på venninnetur, førstkommende helg.  Men jeg MÅ få trent iallefall 2 dager denne uka, og det må bli i morgen og søndagen. Det må jeg få til i morgen selvom det er jobb, middag og planlegging av bestevenninna mi sitt utdrikkingslag.

Dumme dumme tirsdag :'(

Ja i dag er det tirsdag, og egentlig favorittdagen i uka. Dagen hvor jeg kan ha litt ekstra tid sammen med det ene barnet mitt. Dagen jeg henter det andre barnet rett fra skolen. Dagen vi angivelig skal ha tid til hverandre og bare kunne kose oss sammen.
Istede sitter jeg igjen her med dårlig smak i munnen etterat tirsdagen har kommet og gått. Jeg har etter kl 15 i dag omtrent bare kjeftet på ungene, som igjen istedefor på leke sammen har kranglet og vært uvenner på høyt nivå.
Helt til de ble lagt, da blei de verdens beste venner som ville leke ilag og de fikk 30 minutter av meg til å kose seg sammen. Når da så de 30 min var over så endte det med nok en runde med kjefting og nå sitte rjeg her med en dårlig smak i munnen. Kanskje jeg heller skulle sørget for at jeg var alene denne dagen, kanskje jeg ikke skal hente tidligere, så h*n slipper reise på SFO, som h*n må de andre dagene. Grrr.. bæsj..

STOPP, jeg vil av!!
Jeg føler det er så mye dårlig karrma rundt meg om dagen at jeg blir veldig lei meg. Skulle ønske at jeg kunne klare snu denne dårlige trenden vi er inne i humørmessig.
Jeg vet at mye av grunnen til mitt dårlige humør er at jeg ikke får beveget meg nok. Jeg har gått såpass opp i vekt at jeg nå får gnagsår av BEGGE de to nyeinnkjøpte joggeskoene (ett par i august 2011 ett par i november 2011). De er i strl 39,5 og jeg burde nok hatt 40/40,5 nå som jeg har blitt så mye tykkere.
Faen altså er det ikke det ene så er det det andre. At klærne blir for små har jeg vært med på før, men at skoene også skulle bli for små. Nei den var ny gitt.


Ellers fikk jeg mail fra ernæringsfysiologen på operasjonsstedet i dag, men innføring i mat før og etter operasjon. 1800,- for 14 dager med pulver til bruk før operasjonen. whaaaaaat...
I tillegg er det jo 17. mai rett før operasjonsdatoen 21. mai. uffa...

I informasjonen så var det mye om at fordi man har en bmi over 35 så er det stor fare for forstørret lever. Joda, det er sikkert muligheter for det i mitt tilfelle også.  men med en bmi på 35,6 så er jeg jo bare ett par kg inni "risiko gruppen". Skulle ønske jeg kunne få lov til å ta av meg vekten selv og heller bare erstatte 3 måltider pr dag med shake. (eller proteinpulver som det står så fint i infopapirene.)

men den inforen fra henne så klarer jeg heller ikke se at jeg skal kunne være tilbake på jobb etter 3 uker.  Og får jeg ikke kommet meg på jobb så får jeg ikke oppspart nok avspasering til å ta så mye fri i sommer som jeg har lyst på (SFO stenger jo 4 uker også, så 5 uker hadde vært idielt).


Åååh... Det hadde vært så mye enklere om jeg hadde kunne ventet med operasjonen til høsten. Men det har jeg sååå lite lyst til. Tenk om jeg bare kunne tenkt på meg selv og ikke alt og alle andre også. Føkkings samvittighet. :-/

O herlige søndag

Fikk akutt en unnskyldning til å bake. Å guri som jeg eeeelsker å bake.

Men jeg kan ikke bake om det ikke er noen jeg kan dele bakverket med, slik at det blir borte med en gang.
Kaker og gjærbakst som blir i hus finner altfor fort veien til min munn. For jeg er nemlig dødrå på å bake også.
Lurer veldig på hvordan det vil bli etter operaqsjonen. Kan jeg i det heletatt tillate meg å bake?

Kan jeg fortsette å lage god mat, eller vil barna mine minnes barndommen sin med skrekk og gru og ferdigmat? Ja, jeg elsker å lage mat fra bunnen også, eksprimentere med krydder og ordne til festmåltider, selv på hverdagen. Aii aii. Men kluet er vel ikke at man aldri skal kose seg, men at man gjør det i begrensede mengder. Sukkerinntaket har dessverre ingen øvre grense her, det er bare å fylle på og fylle på og fylle på... Håpet er at suget etter søtsaker skal stagnere litt etter operasjonen.


Operasjonen ja. Hjelp... 100.000 rett ut, en risiko på å dø fra mann og to barn. Er det verdt det?
Tankene svirrer, det er iallefall helt sikkert!!! 
 
Over og ut fra GS Susa

14. april. 2012.

Her vil det komme ymse skriverier om livet før, under og etter gastric sleeve operasjon.
Jeg har i hele mitt voksne liv vært overvektig, og deler av det syklig overvektig.

Den dag i dag er jeg ikke syklig overvektig, men kategoriseres vel innenfor det som heter fedme.
Kort fortalt

Høyde: 170cm
Max vekt: 124kg
Minste vekt: 81kg

Dagens vekt 103kg, og hver dag føles som en kamp for å ikke bli tjukkere. :(