1 år siden operasjon!

Jepp i dag er det 1.års jubileum.
21.mai 2012 lå jeg under kniven på Gjøvik. Eller, faktisk, på dette tidspunktet på dagen var jeg ferdig operert. Jeg var nok i ferd med å våkne, og det grusomste døgnet etter operasjonen ventet.
Jeg blei så dårlig av narkosen. Jeg kastet opp og kastet opp.
Je varnte mykkje te kar det  døgnet gitt.
Det svimla så fort jeg reiste meg, så jeg lå ei ekstra natt på observasjon fordi jeg hadde så voldsomme blodtrykksfall. Jippi!

Nå 1 år etter sitter jeg her og lurer på om året blei som jeg trodde det skulle bli?

Svaret er NEI.
Hva hadde jeg forventet?

Jeg hadde vel ikke forventet å være normalvektig til 1årsdagen, i det jeg startet. Men når jeg så at vekta viste 80kg til jul så tenkte jeg, oi oi, det er jo ikke langt unna normalvektig på 72kg. Hmm.. DET må jeg da klare på 5mnd. 8kg.
Og det er slettes ikke ett vanvittig antall kg i det heletatt!
Jeg tenkte så, jeg skal være flink jeg nå. Trene mer og spise som før. Så går nok dette lett som ett fett...

NOT!!!

Det er bare så jævla demotiverende hele vektsullamitten. Jeg er på randen av å lure på om jeg går rundt å lurer meg selv her. Hva skjer når kroppen "sperrer" kg fast?
Jeg har jo vært syk, og viste stolt frem at vekta sto på 77.6 her.
I dagtidlig, ett år etter operasjonen, sto den på 78.8 :(

Jeg blir bare så uendelig lei meg når jeg ikke klarer å få av meg de jævla siste 10kg. Så nå har jeg bestemt meg, jeg skal på pulver. 3 juni starter jeg på Noka igjen. Og jeg skal gå på Noka frem til jeg har fått av meg de ønskede kg, for dette gjør meg rett og slett deprimert.


Jeg hadde, og har fortsatt, ikke noe forventning om at jeg skulle bli syltynn og undervektig. Det ligger bare ikke for meg. Men at vektnedgangen skulle stoppe etter 1/2år hadde jeg ikke forventet. Jeg hadde trodd at så lenge jeg er tro mot å spise xx antall måltider pr dag, og tilmålt i mengde,  så kommer jeg til å fortsette ned i vekt det første året etter operasjonen.
Hva nå da, virkningen opphørte etter 1/2år istedefor 1år?
Jeg er bare halvveis i betalingen av herligheten, så det er en evig påminnelse hver eneste mnd kanskje i ett år til at ikke engang slankeoperasjon gjorde meg normalvektig. :(
Jeg er en av de som ikke lykkes. :(

Dagsinntaket i dag:

F: 1 husmann med makrell i tomat + cc.
L: Salat med skinke, litt ost og rømmedressing.
M: Yoplait 0% youghurt
M: Hamburger med bare litt brød og masse grønt.
M: Eple
K: 1 skive, mager skinkeost + 2x skinke + 3 biter kalkun korv. (etter 2 timer styrketrening)

2,5 liter vann + 2 kopper kaffe med melk.

Høres det ut som altfor mye mat da?


Nei, dette var ikke dagen for å være positiv kjenner jeg. Leit det, 1.årsjubileum og greier.

Kanskje i morgen. =)

Måtte bare....

...hoppe på vekta i dag og.
Jeg har ikke spist så mye mindre enn jeg skal nå mens jeg har vært syk. Men mengden pr måltid har nok blitt litt mindre, da aktivitetsnivået har vært på null.

I går, veide jeg jo 78,7 (var det ikke?)
Og i dag ( etter frokost, kaffe, 1/2 liter vann veide jeg utrolige 77,6. Først stoppet vekta på 77,3 ( i tre veiinger) men jeg måtte jo dokumentere og da gjorde den ett hopp på 300gram.
Jaja.

Det er utrolig kjipt å være syk, men hvis dette er bivirkninga så skal jeg ikke være lei meg for den.
Må prøve å ikke bli helt fiksert på veiing nå da
:$

Stille stund

Susa har gått litt i dvale.

Humøret er mer nede enn oppe.
Været i dag er likens.
Formen er laber og jeg går på pencillin.
Treningen jeg skulle ha utført fredag + lørdag har utgått. (trente mandag + tirsdag da).
De to siste døgna har det å bevege seg fra senga og ut i sofaen gitt svettetokter.
Hodet verker, halsen verker, nesa er pottet tett, like så bihulene.
Nakken er stiv og humøret er på bunn.
Helgas jobbing har blitt overlatt til andre 2 gang på 6år så jeg burde vel ikke ha dårlig samvittighet for det.

Vekta har stått bom stille, frem til jeg blei syk nå. Har rett og lett ikke orket ha i meg så mye mat så  nå hadde jeg gått ned fra 79.4 til 78.7. Tar vel bare en dag så er jeg oppe igjen...
Begynner særiøst å lure på om jeg må igang med å skrive opp alt jeg spiser og få en vurdering fra ernæringsfysiologen min.. Det skal jo ikke stå stille halvparten av første operasjonsår slik det har gjort med meg. MEN når det er sagt, nothin comes easy her i gården.
Og ser man på % overvekt som jeg har gått ned så har jeg jo gått ned det jeg skal kunne forvente av en slik operasjon. 80% av overvekten. Og jeg er vel på 84% av overvekten egentlig.

I går var jeg alene hjemme hele dagen, da hadde jeg "En ny start" maraton.  Hadde ikke sett ett program, men hadde alle på dekoderen.
Tenk om det hadde vært så enkelt som å bare sette seg ett mål om å gå ned til normalvekt (som for meg er 72kg) også skjedde det. Jeg har jo uker hvor jeg trener 5 dager. Jeg svetter som en gris hver gang jeg trener, jeg føler virkelig at jeg tar meg ut og den økte formen burde virkelig ikke la seg vente. Vektnedgangen burde virkelig ikke la seg vente heller. Men hva har skjedd disse 4 mnd i 2013 som jeg har trent oftere og mer variert enn tidligere?
Joda jeg har stått stille. Jeg sier ikke at jeg har vært superflink og bare knasket gulrøtter og kruspersille disse mnd, men jeg har hatt ett stort fokus på sunne middager, sunne mellom måltider, masse vann, sunne alternativer til skive med pålegg.
Jeg er jo vektoperert for pokker, jeg MÅ tenke gjennom alt jeg har i meg, hvis ikke har jeg ikke energi nok til en aktiv hverdag.
Jeg er nok litt ekstra ned for telling akkurat nå, pollensesongen (som jeg egentlig ikke skal reagere på men gjør hvert jævla år likevel) har slått all pusten ut av meg. Hele kroppen på utur hjelper ikke på humøret eller å gi en følelsen av å være i form.
Snakk til meg om 3-4 uker. Når jeg har vært i syden og fått ladet batteriene mine.
Jeg er nok litt mer lystig til sinns da. ;)