Men noen ganger kjente jeg at ikke alt var som det skulle. Jeg fikk ikke svar på sms, på face eller forum.
Jeg ristet det av meg og la det på at det var hennes greie.
Med årene blei vi gode venner, var mye ilag. Fikk barn som lekte fint ilag. Reiste på hytteturer og overnattingsturer til hverandre.
Jeg har jo alltid slitt med min vekt, og jojoet meg opp og ned i med ujevnt mellomrom.
Når jeg skulle operere hadde vi allerede sklidd litt fra hverandre, jeg hadde vel tatt litt avstand.
Når jeg så fortalte hva jeg hadde gjort tok hun helt avstand, og sa tydlig at slik en avgjørelse ville hun ikke støtte meg i at jeg hadde tatt. Jeg blei lei meg, selvom jeg forstår at det handler om misunnelse. Jeg hadde tatt en av de største og tøffeste valgene i mitt liv, og fat da ut at de som ikke ville støtte meg fikk bare gå videre i livet uten meg som deltager.
Etter noen mnd blei vennskapet avsluttet helt (face, insta, forum osv. rett og slett slettet).
Plutselig trengte hun meg, ringer og gråter. Jeg går rett på og vi tar opp tråden.
Tror kanskje at vi kan snakke ut om ting, og starte på nytt. Men så viser det seg at hun vil ha meg som søppelbøtte. Hun vil ha meg når hun trenger meg, kunne snakke om seg og sitt og det som hun måtte ha behov for. Men støtte og engasjement i meg og mitt? Nix, det er ikke intr.
På ett felles forum leser jeg om at hun har fått en psykiatrisk diagnose, og at de med slike diagnoser trives best med nettvenner fordi de kan man skru av og på som man vil. *gisp*
Det vil finnes en unnskyldning å gjemme seg bak for hver ett menneske her på denne jord, men skal noen godta at andre bare skrur en av og på og kun på når man selv har behov for den andre aldri gi, bare ta pga en diagnose?
Nei, en diagnose gir ikke rett til å missbruke andres følelser og trampe rundt i andre sitt bed uten å stå til ansvar for skadene av tråkkingen.
Nå aner jeg ikke lenger hvor jeg vil med dette, men trengte vel å skrive det av meg.
For jeg har tenkt mye på det i det siste, når det virkelig har gått opp for meg at hun kun vil ha meg der til hennes "bad days".
Ikke værst at du har orka lese så langt ned i mitt syteinnlegg. :p
Noen venner jeg har truffet på nett (og irl) har dog vist seg å være seg selv på nett og er den samme irl selv etter nå 9års vennskap ♥
Man skal vel "kysse noen frosker" før man finner de som er gode inni seg og utenpå.
Jeg burde ikke klage, jeg har MER enn nok gode gamle venner som er verdt mye mer enn disse "floppene".
Hadde jeg bare klart å legge de vonde følelsene helt bort å gått videre... jeg blir jo bare så forbanna gla i folk. Det er mange ganger på godt og vondt det der.
DET ER VÅR FOLKS!
Og jeg har trent 42 økter så langt i år.
"been there, done that"... Jeg er nok som deg der, tror godt om alle. Og så blir man så himla skuffet når man senere oppdager at man bare ble brukt og kastet! Hva er det med folk tenker jeg noen ganger, mennesker som KUN ser seg selv og ingen andre.. De kan umulig ha det godt med seg selv! Det er bare så synd de mest sannsynlig aldri kommer til å innse det selv...
SvarSlettHuff, tror det der er mer vanlig enn li liker å tro. Har også en slik "venninde". Telefonsamtalene fra henne kan, dersom jeg lar de vare, vare i 4-5 timer. Det eneste JEG sier er "åh, ja, jaha, oi da, javel, sier du det, aha, åååh slik ja, nemen, jøss, soppas du.................. Hun snakker og snakker og sakker, om seg og sitt og sine.
SvarSlettHun ble uvenn med meg pga ett BILDE av min datter på FB........... Hun mente bildet viste min datter i en potensiel livsfarlig situasjon,(hvilket HUN er den eneste som mener...maaaaange har sett bildet.).... og dermed fikk jeg ordentig KJEFT på veggen på FB og så snakket/skrev hun ikke tl meg på måååånedsvis............Før HUN hadde behov for å snakke om seg og sine problem med noen igjen.......
Gud så grusomt!!!
Jeg er så skuffa, så mye var vennskapet verd..........ok, dersom hun har behov for å si meg hva hun syns om ddet bildet så er hun da fri ti å gøre det, men at det skal stenge ett vennskap????? Nei da er det ikke mye venn.............. pføy.........
Nei, ta vare på gode nettvenner, som vi to, som har en mangeårig historie, og gode irl venner.
Ha en kjempefin dag, med sunn mat, blide jenter, og romantikk med kjæresten!!
Ha en god hverdag!!!!!!!!!
Klem.
Takk for svar jenter. *klem på begge to*
SvarSlettGrrr EA.
Men har du henne som venn ennå?
Orker du la henne øse utover deg om seg og sitt uten å få en dritt tilbake?
Problemet mitt oppstår nok når jeg lar folk få komme for nære. Jeg burde vite bedre.
Men man lærer vel hele livet.
Jeg skal ikke være noen furie som sletter henne fra meg og mitt, men jeg skal heller ikke være den som tar kontakt og prøver å pleie vennskapet. Jeg skal la det skli ut, og hvis det ikke er annet enn når hun trenger ei søppelbøtte hun tar kontakt så skal jeg si hva jeg mener om det.
Sunn mat, trening, fornøyd familie og gode venner.
Livet er igrunn veldig fint det. ☺