Stille stund

Susa har gått litt i dvale.

Humøret er mer nede enn oppe.
Været i dag er likens.
Formen er laber og jeg går på pencillin.
Treningen jeg skulle ha utført fredag + lørdag har utgått. (trente mandag + tirsdag da).
De to siste døgna har det å bevege seg fra senga og ut i sofaen gitt svettetokter.
Hodet verker, halsen verker, nesa er pottet tett, like så bihulene.
Nakken er stiv og humøret er på bunn.
Helgas jobbing har blitt overlatt til andre 2 gang på 6år så jeg burde vel ikke ha dårlig samvittighet for det.

Vekta har stått bom stille, frem til jeg blei syk nå. Har rett og lett ikke orket ha i meg så mye mat så  nå hadde jeg gått ned fra 79.4 til 78.7. Tar vel bare en dag så er jeg oppe igjen...
Begynner særiøst å lure på om jeg må igang med å skrive opp alt jeg spiser og få en vurdering fra ernæringsfysiologen min.. Det skal jo ikke stå stille halvparten av første operasjonsår slik det har gjort med meg. MEN når det er sagt, nothin comes easy her i gården.
Og ser man på % overvekt som jeg har gått ned så har jeg jo gått ned det jeg skal kunne forvente av en slik operasjon. 80% av overvekten. Og jeg er vel på 84% av overvekten egentlig.

I går var jeg alene hjemme hele dagen, da hadde jeg "En ny start" maraton.  Hadde ikke sett ett program, men hadde alle på dekoderen.
Tenk om det hadde vært så enkelt som å bare sette seg ett mål om å gå ned til normalvekt (som for meg er 72kg) også skjedde det. Jeg har jo uker hvor jeg trener 5 dager. Jeg svetter som en gris hver gang jeg trener, jeg føler virkelig at jeg tar meg ut og den økte formen burde virkelig ikke la seg vente. Vektnedgangen burde virkelig ikke la seg vente heller. Men hva har skjedd disse 4 mnd i 2013 som jeg har trent oftere og mer variert enn tidligere?
Joda jeg har stått stille. Jeg sier ikke at jeg har vært superflink og bare knasket gulrøtter og kruspersille disse mnd, men jeg har hatt ett stort fokus på sunne middager, sunne mellom måltider, masse vann, sunne alternativer til skive med pålegg.
Jeg er jo vektoperert for pokker, jeg MÅ tenke gjennom alt jeg har i meg, hvis ikke har jeg ikke energi nok til en aktiv hverdag.
Jeg er nok litt ekstra ned for telling akkurat nå, pollensesongen (som jeg egentlig ikke skal reagere på men gjør hvert jævla år likevel) har slått all pusten ut av meg. Hele kroppen på utur hjelper ikke på humøret eller å gi en følelsen av å være i form.
Snakk til meg om 3-4 uker. Når jeg har vært i syden og fått ladet batteriene mine.
Jeg er nok litt mer lystig til sinns da. ;)